Ønsker du å være feit?

Ja nå kommer jeg sikkert til å tråkke noen på tærne og de 2-3 leserne jeg kanskje har fått forsvinn vel(?) MEN la gå! For en tid tilbake leste jeg et innlegg en plass(husker ikke helt hvor...) angående en som skreiv om det å støtte de som er overvektige, overvekt ikke var en sykdom, at overvektige måtte få være som de ønsker uten at noen skulle si noe og at var FEIL osv! Kan huske det var noen kvasse kommentarer under det i kommentarfeltet. Hvordan kunne en skrive sånn at de som er feite/ store/ overvektige (kall det hva du vil)? Det er jo tross alt ikke deres feil(??)! Veeeeeeel, er det ikke? (LES resten nå da før du blir forbannet;))



 

Jeg har aldri vært en SUPER tynn og slank person! Men jeg har trent MYE i min barn og ungdoms tid. Så jeg var trent. Så kom 20 årene og jeg fikk mitt første barn, en del ekstra kilo kom på, tidsklemma, sliten.... ja mange unnskyldninger for å IKKE trene kom. Jeg kom meg aldri i gang igjen! Jeg var forsatt ikke stor, men større en normale meg og følte meg FEIT! Noen år senere kom nr 2... og vekta bare økte! Jeg var STOR... gigantisk ville jeg selv sagt. Vekta bikket 100(!!) kilo da jeg var 5 måneder på vei (jeg er bare 170 cm høy). Å det var verken graviditeten ELLER vannet i kroppen som gjorde det. Det var livsstilen da... jeg hadde et sukker sug uten like og bare spiste det som falt meg inn. Jeg husker ikke nøyaktig tall på vekten ved fødsel, men den var ca 120 kilo!!! Husker jordmoren sa flere ganger til meg under graviditeten at nå måtte jeg passe meg... må tenke på helsa! Skulle ønske hun hadde vært litt strenger når hun sa det i stede for å "pakke" det inn. Mange sa at kiloene vil RASE av deg når du begynner amme... gjorde det det??? NEI! 

Jeg klarte ikke å bli kvitt kiloene... da jeg kom hjem fra sykehuset veide jeg 110 kilo. ALT ble tungt... jeg følte meg OVERHODE ikke bra. Å gå tur var jo tungt... 110 kilo er mye å bære på! Jeg prøvde tappert å komme meg under 100 tallet på vekta, men det var tøft. Bare å finne trenings klær som så ok ut var et ork. Ingen ting så fint ut på meg synes jeg verken da eller nå! Jeg kom meg så vidt under 100 tallet, da jeg et og halvt år etter ble gravid med nr 3. Igjen ga jeg etter for suget etter usunn mat og sukker... og jeg vet jeg var tett under 140 kilo når minstemann kom til verden. Da jeg gikk på vekta når jeg kom hjem viste den 130 kilo! Det var verken muskler eller vann som gjorde dette for å si det sånn;)

Jeg ble faktisk syk av å være feit! Slapp, trøtt, null energi, humørsyk, vond rygg, vonde hofter, vonde knær m.m... alt var et ork. Så for ca et og halvt år siden bestemte jeg meg at nei sånn her vil jeg ikke ha det. "Kaste vekk" 30 åra på å være utslitt? Nok fikk være nok! Har vært mye til fysio med kroppen, men smertene kommer alltid tilbake. Så sa legen min... begynn å gå en tur pr dag på 20-30 min. Skal du ned må du jobbe for det. Det kommer ikke av seg selv! Jo det viste jeg jo... men ok! Da begynte jeg. Kom godt i gang og etter ei stund sklei alt ut ut igjen. Sånn holdt jeg på mange ganger. Tenkte ofte hvis jeg trener MYE nå så rekk jeg å gå ned noen kilo... før vi skulle noe eller jeg ville ha en bukse osv. Ble helt opphengt i å bli tynnere! DET FUNKET DÅRLIG!!!! Jeg kastet badevekta, kjøpte meg gode joggesko, kastet skritt teller.... MEN beholdt en trening app jeg hadde lastet ned. Den appen laget jeg meg "konkurranse" på for kun meg selv. For jeg har et konkurranse instinkt som er ganske så stort! Nå 1 år senere er jeg godt i gang med trening! Jeg har aldri vært noe fan av å jogge, men nå jogger jeg 4 km og synes det er deilig(??). Jeg synes faktisk det å ha gangsperre er herlig... det er et tegn på at kroppen min har fått kjørt seg.



 

Jeg har jobbet knall hardt etter minstemann på 4 år kom til verden, men ting har sklidd ut ofte. Jeg har gått ned mye, men igjen er jeg IKKE der jeg ønsker. Jeg har gjort mange tabber... hevet meg på MANGE dietter. Det funker ei periode også sprekker jeg og går opp igjen. Ikke alt, men litt. Nå skal jeg si at jeg har gått ned MYE altså... jeg var 130 kilo da jeg kom hjem fra sykehuset med minstemann... nå vet jeg ikke nøyaktig vekta, men den er en plass mellom 85-90 kilo. Mitt mål er 65-70 kilo! Da er jeg der jeg ønsker å være og da blir min BMI "riktig" om en kan si det sånn. Å jeg er ikke lenger overvektig! Husker når jeg ENDELIG kunne gå fra stor størrelse avdeling til "normal" avdeling på HM. Det var fantastisk. ENDELIG var jeg ikke pluss size! Jeg bruker L i dag og det er deilig å være der. Noe size zero skal jeg ALDRI bli... men en S/M ønsker jeg. MEN igjen er ikke det pga størrelsen, men pga helsa!

Det å være overvektig er IKKE sunt! Så kan en skrive så mye en vil om det å skåne folk som er overvektige. Ja da der er sikkert mange som har forskjellige grunner for hvorfor en er overvektig... det skal ikke jeg verken si noe mer om eller lage noe debatt på! Jeg mener at vil du ned så klarer du det! Klarer du det ikke alene så finnes det hjelp. INGEN mener at en MÅ være super fit, men overvektig er ikke bra. Jeg har vært der... og er nok der litt enda. En litt sunnere livsstil og litt trening så kom jeg i gang. Jeg måtte ta meg selv i nakken. Ingen som gjør noe for deg... det er kun du selv som kan endre noe! Mitt mål nå er ikke å bli tynn! Du kommer heller ikke til å finne meg på en scene i noe fitness konkurranse! MEN jeg skal bli frisk! Jeg vil ha en kropp som er fri for smerte, energisk og føle meg bra.

Jeg tror og mener trening er det beste for alle. Du må bare finne den treningsmetoden som passer for akkurat DEG! Alle passer ikke til treningstudio eller til å jogge, men det er jo så mye en kan gjøre. Å litt er bedre enn ingen ting!

 

#offshorewife #trening #trene #helse #endomondo #overvektig 

3 kommentarer

Marianne

10.04.2016 kl.18:14

Enig!

Veier i dag 84 kg, var på mitt største ved 87 kg - 170 høy som deg, vil ned til 67 eller mindre :) Vil ikke si at jeg er sånn superovervektig, men det er akkurat det du har skrevet om i innlegget som motiverer meg. Det å en gang få barn, uten å måtte ha et utgangspunkt i nesten 90 kg fra før.. Ikke være redd for at om jeg legger på meg vil jeg bikke 100 liksom :-)

offshorewife

10.04.2016 kl.18:16

Marianne: Stå på:) Ikke lett, men verdt det tilslutt:):)

Bad Brunette

11.04.2016 kl.00:02

Et utrolig bra innlegg! ;) Jeg er ca 35kg tyngre enn jeg var da jeg fikk førstemann for 13 år siden, og kunne godt tenkt meg tilbake dit. Men så er det det at jeg har ikke noen problemer i den forstand med og være "tung", for ingen tror meg når jeg sier hva jeg veier. Jeg er 1,80 høy, så bærer kiloene bra. Men jeg trives ikke sånn jeg er i dag. Må ha str 50 i klær og greier, og det trives jeg ikke med! Men jeg ser ikke selv at jeg er feit! Men jobber med vektnedgang selv om hodet ikke er med...... Menmen, en dag om gangen er det ikke det man sier?

God natt :)

Skriv en ny kommentar

offshorewife

offshorewife

33, Ålesund

Kategorier

Arkiv

hits